A Travellerspoint blog

Pandas

Chengdu Panda Breeding and Research Base

En at dagene i Chengdu dro jeg til Chengdu Panda Breeding and Research Base. Pandaen er jo veldig nært å bli utryddet, og på dette senteret forsker de på hva de kan gjøre for å holde rasen i live. I følge han på senteret der er det mindre enn 2000 ville pandaer igjen, og pandaer fines bare i Kina. Visstnok har rasen Panda vart så lange at den går mot naturlig utryddelse. I tillegg har den utviklet seg fra å være kjøtteter til å bare spise bambus. Og bambus har nesten ingen næring, så det pandaer dam å gjøre er å spise i 10-12 timer og dagen, og hvile resten av tiden. Litt av et liv ☺

I tillegg er jo babyene like små som rotter når de blir født, så mange pandamødre skader babyene sine ret tog slett fordi størrelsesforskjellen på mor og barn er for stor. Å være panda er altså ikke lett! Så på senteret fostrer de frem pandaer så ikke rasen skal dø ut. De kan dessverre ikke slippe fri pandaene etter at de har vært på senteret, men de tar godt vare på dem :)

Det var stilig å se de fem måneder gamle pandaungene. De kunne ikke gå, bare slepe seg langs bakken. Og så lå de ikke i en slags lekegrind, alle i lag. Koslig ☺ Det var også gøy å se de 1,5 år gamle pandaene, de var ute og lekte og herjet!

En koslig dag ☺

-

-

-

On one of my days in Chengdu I went to the Panda Breeding and Research Base. The panda is one of the world’s most threatened animals, so here they make sure that more pandas are being born and grow up.

I loved looking at the panda babies that were only 5 months old; they were too cute! And the 1.5 year old’s when they were playing around outside. They were really cute too!

A nice day ☺

large_panda1.jpg
Eating bamboo with style!

large_panda2.jpg

large_panda3.jpg

large_panda4.jpg
The five months old pandas!

large_panda5.jpg
Have you been this close to a red panda before??

large_panda6.jpg
The guys I went with paid to get their picture taken with one of the pandas. It's expensive, but the money goes to the research!

large_panda7.jpg
Babies out playing

large_panda8.jpg
More red pandas

Posted by martinemaui 08:17 Archived in China Comments (0)

Teaching English in China: My Experience

When I first came to Beijing on the 1st of August I did not know what to expect. I knew I was going to teach English in a school, but I did not know the age of the students or what part of China I would end up with. Further on, I did not know what other foreign teachers I would be in the same school as.

I remember that when I first came, I thought: “how can I teach English. I know nothing about kids, grammar, discipline or teaching”. What I did know, was that I did this to challenge myself and get out of my comfort zone. And I really hoped that the training course in Beijing would be good.

The next thing I remember clearly is that after only two days of training we had already learned so much! Among our first topics were classroom management, how to control the class and keep them quiet and interested. We learned so many smart things! From then on, I believed that this was something I could be able to handle. I remember that I also thought I would be really nervous in the whole of September since this was my first month of teaching. I was looking forward to October!

large_tr1.jpg
We focused a lot on grammar in the training course

When we got to know our placements, two things were going through my head. I was very happy that I got a school in the south, and after doing some research about this city called Foshan that I had never heard about, I thought it would be a cool place to live. The other thing was the feeling of despair that I got kindergarten and primary school. Teach English to kids that young? When I speak no Chinese? I honestly thought this would make my time in China a lot harder than if I had gotten Middle School or High School like I wanted.

large_tr2.jpg
The list with all the placements

Then we came to Foshan, and Nanguang International School, and got thrown into it. We arrived on midday one day, and were teaching the next day. I remember I was very focused but not really nervous. The kids were quiet, and listened to what I said. In the first lesson we just had some name games and activities to get to know each other a bit. Then I started my first self-chosen topic, which was “Food around the world”. I quickly understood that the kids knew quite a bit of English, and they were able to communicate what they wanted for most of the time. My first topic worked well, and I got good feedback from the teachers. The nervousness that I had expected was not at all there. I enjoyed every lesson with all the classes! But it should be said that I was dependent on having their real English teachers in the classroom in the beginning, or else I would not have been able to keep them quiet. Anyways, this was Primary School with my 5th and 6th graders.

large_pm3.jpg

large_pm2.jpg

In kindergarten, I struggled a lot in the beginning. How do you teach English to 2-year olds? I googled a lot, but try for yourself, there is not much on teaching English as a second language to that young learners. I asked my mom, and she gave me some ideas (she is a kindergarten teacher). I’d say I did not look forward to kindergarten lessons in the whole of September. But in the beginning of October I finally found some toy animals in a shop, and built a jungle out of paper. After this I think the kids had more fun in the lessons, I for sure had more fun, and it got more dynamic. And by mid-November my favorite class had totally changed and was now the baby class. And I have loved that class so much ever since. I even did extra lessons with all my kindergarten classes the last couple of weeks, just because I wanted to!

large_kg4.jpg

large_kg2.jpg

large_kg3.jpg

large_kg5.jpg

large_kindergarten_fc.jpg

We (Louisa, Jayna and me) were really lucky to end up in Nanguang International School. Many teachers speak English and I got to know quite a few of them well. Everyone was so friendly, and helped us with everything we needed as fast as they could. The kids are so well disciplined and eager to learn, that most of the time it was pure joy to stand in front of a class. Since I was teaching 5th and 6th graders I could also have real conversations with them outside of the classroom, and ask them about their life. And all the little things in the everyday life. Like my kindergarten students Ella coming in to my office to have a little chat and play with me, my toy animals and jungle for five minutes before her mom came to get her every day. All the 1st graders that Jayne were teaching that were constantly yelling “Jayne! Jayne” with a big grin on their faces when they saw her. And her student Sunny that always came in to steal her scissors and ask, “what is it?” about everything on our desks. And just looking out the window with Louisa for an hour before we could leave the office on Friday afternoon because we had nothing more to do and had more fun waving to the kindergarten kids outside than surfing the internet.

large_kg6.jpg
Sometimes, if I saw my baby class outside, I just had to go and play with them for a little while. Here we're going for a walk!

large_kg1.jpg
After work I loved hanging out in the baby class and play :)

large_pm1.jpg
My 5th graders in the dorm building

Foshan was a good place to live. We lived near loads of restaurants, shopping malls, nice parks and even a gym. We could were shorts and t-shirts until the end of November, something at least I appreciated. We had our own apartments with private bathrooms and even our own washing machines. We could easily travel in to Guangzhou in the weekends.

I thought a lot about staying longer in China, but I have decided to go back and get a relevant job for my education. After all I want that too, and we’re lucky in Norway that we can actually get a job. I have met many fellow Europeans that came to China due to the hopeless times back in Europe. If I was younger I would have stayed longer I think. But I guess the longer you stay, the harder it is to leave too. After all you start to care about those kids when you get to know them!

large_K1A.jpg
K1A

large_K1C.jpg
K1C

large_Blackboard_drawing.jpg
Playing pictionary; two boys were drawing "panda" and their teams were guessing what it was. Took forever before they got it! Haha, cool drawings or what!

large_K1B.jpg
K1B

Last, I want to say that teaching English in China is a real job, and the schools expect you to be professional and hardworking. If you don’t meet their expectations it is easy to get fired. But with a little effort and the right attitude it will be an awesome experience where you will learn a lot about China and yourself! I am so happy that I took this opportunity when I had it, and the memories will be with me for the rest of my life ☺

large_K1D.jpg
K1D, my baby class <3

large_P5D.jpg
P5D, a very fun class to teach!

large_P6B.jpg
P6B, also a very fun class to teach. Very interested students, and their English was SO good. They asked so many questions!

Posted by martinemaui 05:19 Archived in China Comments (5)

Beach life in Dadong Bay

Hei igjen!

(English below)

Jeg er fortsatt i Sanya. Her nede flyter dagene over i hverandre, jeg ser at det for vanlige folk er lørdag i dag. Tre familiemedlemmer startet på hjemreisen i dag, mens jeg og Elisabeth er igjen her i Sanya. Vi har byttet ut 5-stjernes hotell med hostell, men hva er vel koseligere enn hostellivet. Jeg synes faktisk det er et herlig liv. Vestlig mat, ansatte som snakker engelsk, ett kvartal fra stranden og en seng å sove i for 50 kroner natten. I tillegg mange opplevelsesturer man kan velge å bli med på!

Etter å ha sett at de tre andre kom seg vel av gårde i en altfor liten taxi til flyplassen, tok jeg og søsteren taxi til hostellet og sjekket inn her. Egentlig var planen for dagen å dra og se den store, høye, hvite Buddha-gudinnen som står på en slags molo ute i vannet og er veldig berømt. Men det tok over en time med taxi, evt. enda lenger med buss, det kostet 150 kroner i inngangspenger og man kunne ikke bade der en gang. Så vi tenkte at det var litt mye styr og penger bare for å se en statue. Så da dro vi på stranden i stedet. Litt skyer i dag, egentlig perfekt for vår vinterbleke hud, så holdt vi ut litt lenger.

Nå er vi på hostellet og bruker internett, lurer på om vi skal spise her eller lete etter noe annet. I morgen må søsteren reise herfra allerede i 10-tiden, og hun drar da til Hong Kong. I Hong Kong skal hun være i to netter før hun drar videre til Bangkok, hvor hun skal være med på en Kilroy-tur som går gjennom Thailand, Kambodsja, Vietnam og Laos.

Jeg flyr som sagt til Chengdu sent mandag kveld. I Chengdu skal jeg dra for å se pandaene på oppdrettssenteret de har der. Dette senteret ble opprettet for at disse pandaene ikke skulle dø ut, så de gjør en viktig jobb! Mer om det når jeg kommer dit. Etter Chengdu skal jeg til Leshan for å se en stor Buddha som er hugget ut i stein, før planen er å gå på fjellet Emei Shan. Google virker ikke nå, men så vidt jeg husker er fjellet 3099 meter, og jeg tenkte å gå opp og ned hele. Man kan også ta buss og gondol for å komme seg til topps. Om man velger å gå, så kan man overnatte i ulike tempel på veien, så man slipper å gå opp og ned på en dag. På toppen er det også et stort tempel man kan overnatte i. Litt som turistforeningen sine hytter ☺ Og det kuleste av alt er at det er ville aper på dette fjellet! Apene er veldig uredde og ute etter mat, så har du noe du vil ha, så tar de det. Man kan altså ikke ha mat eller drikke synlig på seg, da tar de det ut av sekken eller lommene dine. Satser på snø og sol så jeg får meg en skikkelig fjelltur med god utsikt!

Legger ved litt bilder fra dagens strandliv, de eneste fire som ville laste opp.

Ha en fin lørdag alle sammen :)

-

-

-

Hello again!

I'm still in Sanya. Three family members started on the journey back to Norway today, my sister and I are left here. We have moved from our 5-star hotel to a nice little beach hostel. Gotta love the hostel life, so relaxing and so many nice people.

After making sure our parents and brother were safely placed in a tiny taxi and heading towards the airport, we went to our hostel and checked in. Our plan for the day was to go and see the famous tall white Buddhism Goddess statue that is located on a pier out in the see. But we found out it was expensive, far away and there were no possibilities to go swimming nearby, so we decided to just stay in Dadong Bay and go to the beach instead.

Now it’s dinnertime!

Have a nice Saturday ☺

large_Dadong2.jpglarge_Dadong_1.jpglarge_Dadong3.jpglarge_Dadong4.jpg

Posted by martinemaui 03:45 Archived in China Comments (1)

Happy New Year from Sanya

Godt nyttår alle sammen!

(English below)

Da har vi vært i Sanya noen dager allerede. Sanya er mer kaotisk enn Foshan, med smalere gater og verre trafikk. Her er det enda flere scootere og mange flere som kjører mot kjøreretningen, samt at de fleste scooterne veksler mellom å kjøre på fortau/fotgjengerovergang og veien, ettersom de aldri gidder å stoppe og derfor bare tar seg til rette der det er grønt lys. Er det ingen grønne lys, kjører de på rødt. Det er altså Sørøst-Asia tilstander. Av og til et mareritt å komme seg over veien eller å gå på fortauet, man blir konstant tutet på av scootere. Irriterende i lengden.

Men strendene her er veldig fine. Vi har vært en dag i Yalong Bay, på den største og fineste stranden, og en dag i Dadong Hai Bay som er nærmere, også den en veldig fin strand. Det er veldig mye russiske turister her, og alle restaurantmenyer står på kinesisk, engelsk og russisk. Det er vel nyttårsferie i Russland akkurat nå så vidt jeg har skjønt, så det er ekstra stor pågang. Det er bare hvite turister som soler seg på stranden, kineserne sitter fullt påkledd i parasollskyggen, livredde for å bli brune. Ellers går de tur i bukse og soljakke (ser ut som en tynn regnjakke) under en paraply. Rart at skjønnhetsidealet er så ulikt i den østlige og vestlige verden. Det er deilig temperatur både i luft og vann, akkurat varmt nok til at man har lyst til å kjøle seg ned i vannet, og vannet er akkurat varmt nok til at man kan ligge uti så lenge man vil.

Det største problemet her er å få tak i taxi. Det tar utrolig lang tid, og når vi i tillegg er fem, og derfor som oftest må ha to taxier, tar det en evighet å komme seg dit vi skal. Siden dette er et turiststed så prøver taxisjåførene også ofte å forhandle fastpris. Heldigvis har jeg litt peiling etter å ha bodd i Foshan, så jeg lar meg ikke lure lenger! Han vi kjørte med hjem fra stranden i sted trodde han var smart da han ikke skrudde av taksameteret etter passasjerene som var før oss, men jeg så jo at han ikke gjorde det. Dermed begynte det på en mye høyere pris enn starttakst (som er 8 kr). Så jeg nektet å gå ut av taxien før han ga meg vekslepenger på riktig beløp, og da forstod han etter en stund at jeg ikke lot meg lure. Greit nok at det sikkert er synd på taxisjåførene som tjener så lite, men å lure folk på den måten kan man bare ikke drive med! Og siden jer er blond og blåøyd, og åpenbart ikke kinesisk, så er jeg ganske utsatt. Det hjelper heldigvis litt med de få ordene jeg kan på kinesisk ☺ Slike lurerier var det aldri i Foshan. Men der var det jo heller ingen turister, så alle skjønte vel at de utlendingene som var der var fastboende.

Lørdag formiddag drar mamma, pappa og Torstein hjemover mot Norge. Elisabeth drar mot Hong Kong søndag morgen, da hun skal videre til Sørøst-Asia derfra. Jeg blir til mandag kveld, da skal jeg fly til Chengdu i provinsen Sichuan som ligger ca midt i Kina. Planen min er å reise rundt i Sichuan en stund, og kanskje dra så langt nord som til Gansu-provinsen.

-

-

Happy New Year!

My family and I have already been in Sanya on Hainan Island for 3-4 days. Sanya is more chaotic than Foshan. The streets are narrower and the traffic is worse. Here are even more scooters, and these don’t care about traffic rules at all. They act like cars and drive on the road for part of the time, and act like pedestrians and use the sidewalks and pedestrian traffic lights when they feel like that. Makes it hard to be a real pedestrian at times. Reminds me of Southeast Asia, although it is not quite that bad.

The beaches here are quite nice. We have spent one day in Yalong Bay, the beach that is said to be the nicest, and one day in Dadong Bay, which is another beautiful beach. There is also a city beach, but we have just walked along that one. Here are lots of Russian tourists, and all restaurant menus are in Chinese, English and Russian. Seems like 95% of all tourists are Russian. I think it is a national holiday in Russia now, so that might be part of it. On the beach, all the western/Russian tourists are tanning, while all the Chinese people sit in the shadows, fully dressed. It is really weird that their ideal of beauty is to have white skin while we want to have a suntan.

The worst thing here is to get a taxi. It is almost impossible, and takes us a lot of time, especially since we are five people. Since we are so obviously not Chinese they also try to trick us into paying more sometimes. This never happened in Foshan, so it must be because this is a touristy place. At least we are very aware of this, so we never agree to pay a fixed price if we know it is unreasonable!

On Saturday morning my mom, my dad and my brother are heading home to Norway. My sister stays one more night with me here before she is going to Hong Kong, from where she will travel on to Southeast Asia for a month. I’m staying until Monday night, then I’m flying up north to Chengdu in the Sichuan Province. Looking forward to the next part of my journey although it is going to be a lot colder than here! Going from beach weather to snow basically. At least my parents brought all my winter gear and are bringing home all my summer clothes ☺

large_Sanya2.jpg
Fireworks over Sanya beach on New Years Eve

large_Sanya3.jpg

large_Sanya4.jpg

large_Sanya5.jpg
We're staying in a nice hotel :)

large_Sanya6.jpg
Sanya city beach

large_Sanya7.jpg
Sanya city beach 2

Posted by martinemaui 03:11 Archived in China Comments (0)

Julaften

Familien Kirkebø hadde en litt annerledes julekveld i år. Det var nemlig duket for årets juleshow på Nanguang International Kindergarten. Jeg fikk VIP-seat sammen med rektor og alle de viktige på skolen, og jammen fikk ikke hele familien lov til å presse seg ned sammen med meg. Så vi hadde fin utsikt til scenen. Jeg hadde jo allerede sett barna øve, så jeg visste at showet var bra. Og det var det! Bare litt langt kanskje, for det ble litt kaldt å sitte ute i 90 minutter. Konferansierene var fire barn på 5 år, og de introduserte alt på både kinesisk og engelsk. Helt utrolig hva de barna hadde lært seg utenat! Og ikke bare på sitt eget språk, men på skikkelig bra og forståelig engelsk også.

Vi tre utenlandske slapp ikke helt unna, og styrte noen gjetteleker fra scenen. I tillegg sang vi ”Jingle Bells” og ”We Wish You a Merry Christmas”, og det var bare trivelig å stå på scenen. Hele barneskolen så også på showet, så det var mye jubel når vi tre var på scenen. Vi er tross alt ganske poppis her på skolen ☺

Etter barnehageshowet var utfordringen å finne en restaurant som var åpen lenger enn til kl 22, som er standard stengetid her. Vi endte på et sted som heter Montana, en italiensk restaurant hvor det pleier å være mange vestlige. Vi satt og hadde et trivelig måltid, og plutselig kunne vi se Ålesund på tv-skjermene i lokalet! Det var et reiseprogram, og tydeligvis handlet det i dag om Ålesund og Sunnmøre. Etter å ha ledd oss i hjel av den absurde situasjonen med å sitte å se på Sulafjellet på TV fra Kina, tok alle opp mobilene og tok masse bilder av TV-ene. Folk rundt oss må ha lurt på hva som foregikk, haha. Etter middag måtte jeg hjem og legge meg, for 1. juledag er absolutt ingen helligdag i Kina, så jeg begynte som vanlig på jobb kl. 7.45. Ouch.

Ellers har familien akkurat forlatt Foshan og er på vei til Sanya på Hainan Island, der vi skal feire nyttår med litt varmere temperatur enn her i Foshan. Jeg har min siste arbeidsdag i morgen, så bærer det rett til flyplassen og Sanya for meg også. Det blir utrolig rart å dra, denne skolen har tross alt vært livet mitt de siste fire månedene, og nå i det siste har jeg blitt så godt kjent med både barn og lærere. Jeg har lurt mye på om jeg skulle bli igjen et halvår til, men jeg har landet på at det lureste for meg er å dra hjem til Norge. Det hadde vel ikke akkurat blitt lettere å dra om jeg hadde blitt et år heller. Jeg tenkte å skrive litt mer om tankene mine rundt hele halvåret i et senere innlegg.

large_IMG_1652.jpg
De flinke konferansierene!

large_IMG_1642.jpg
Jeg var innom ene klassen min, K1B, før showet begynte. Så skjønne i kostymene sine :)

large_IMG_1666.jpg
Mine yngste elever! Sjarmtrollene :)

large_IMG_1678.jpg
Eventyret om kongen som ikke ville trene

large_IMG_1689.jpg
K1A-klassen min

large_IMG_1692.jpg
K1B-klassen min

large_IMG_1712.jpg
Louisa, Jayne, meg og vår mandarin-lærer Katie som introduserte oss på kinesisk :)

large_IMG_1717.jpg
Mine barnehagebarn gjetter hvilke bokstaver Louisa og Jayne lager

large_IMG_1732.jpg
Jingle Bells!

large_IMG_1745.jpg
Utrolig mye folk!

large_IMG_1749.jpg
Familien :)

large_IMG_1763.jpg
Avslutningsnummeret

Posted by martinemaui 07:23 Archived in China Comments (1)

(Entries 6 - 10 of 39) « Page 1 [2] 3 4 5 6 7 8 »